parallakse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; parallaksen, parallakser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
parallaksen
ubestemt form flertall
parallakser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[parala`ksə]
ETYMOLOGI
fra gresk parallaxis 'avveksling, endring'
BETYDNING OG BRUK
1
matematikk
vinkel mellom retningene eller synslinjene til et punkt,
trukket fra to steder
2
astronomi
UTTRYKK
daglig parallakse
vinkelforskjellen i posisjonen til et himmellegeme sett
fra Jordens overflate og sett fra Jordens sentrum
årlig parallakse
vinkelforskjellen i posisjonen til en stjerne sett fra
Jorden og sett fra Solen