paraklet
substantiv
BØYNINGen; parakleten, parakleter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
parakleten
ubestemt form flertall
parakleter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[parakle:´t]
ETYMOLOGI
fra gresk parakletos 'advokat, talsmann, hjelper', til parakalein 'kalle til hjelp'
BETYDNING OG BRUK
teologi, religion
hjelper, rådgiver, talsmann, særlig om Kristus eller Den
Hellige Ånd som de troendes talsmann hos Gud
SITAT
-
hos begge [forfatterne] kan i plassen for Guds søn stå ånden, parakleten, trøsteren