paragon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; paragonen, paragoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
paragonen
ubestemt form flertall
paragoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pa´r:agån]
ETYMOLOGI
via engelsk paragon fra fransk, italiensk paragone, grunnbetydning 'mønster, sammenligning'
BETYDNING OG BRUK
handel
nota som fylles ut i to
eksemplarer med samme nummer (det ene til kvittering for kunden og
det andre til kassakontroll)