parafin
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; parafinen, parafiner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
parafinen
ubestemt form flertall
parafiner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[parafi:´n]
ETYMOLOGI
fra tysk Paraffin, nydannelse av latin parum 'lite' og affinis 'beslektet'; navnet gitt av oppdageren
Carl Reichenbach (1788–1869) på grunn av stoffets lave affinitet
til andre stoffer
BETYDNING OG BRUK
1
kjemi
flytende og blekgult til fargeløst brennstoff (destillat
av petroleum) med karakteristisk lukt, tidligere kalt petroleum
SITATER
-
han brugte mere og mere parafin til lampen(Knut Hamsun Samlede romaner og fortællinger II 96)
-
petroleumen – eller «parafinen», som jordoljen ble hetende her, erobret dette landet