parabase
substantiv
BØYNINGen; parabasen, parabaser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
parabasen
ubestemt form flertall
parabaser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[paraba:`sə]
ETYMOLOGI
jf. tysk Parabase, fra gresk parabasis '(korets) fremtreden'
BETYDNING OG BRUK
litteraturvitenskap
mellomparti i den eldre attiske komedie, hvor koret i
forfatterens navn taler til publikum
SITAT
-
illusjonsbruddet [er] et typisk grep, i slekt med parabasen (maskefallet) i det antikke drama(Agora 1993/nr. 2–3/206)