para
substantiv
BØYNINGen; paraen, paraer eller paras 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
paraen
ubestemt form flertall
paraer eller paras
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pa:´ra]
ETYMOLOGI
via tyrkisk para, fra persisk para, grunnbetydning 'stykke'
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre forhold
myntenhet i flere middelhavsland, med verdi tilsvarende
1/40 av hovedmynten
SITAT
-
[tyrkeren trykket] den engelske lord, hvis stand og formue var ham ubekjendt, nogle paras, sine sidste skillinger i haanden(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,6 146)