Det Norske Akademis Ordbok

papillon

papillon 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; papillonen, papilloner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
papillonen
ubestemt form flertall
papilloner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[papiljå´ŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk papillon, grunnbetydning 'sommerfugl', se papilion; betegnelsen viser til ørenes form
BETYDNING OG BRUK
miniatyrhund av en fransk-belgisk rase med store, utstående ører og lang pels