papalisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; papalismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
papalismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[papali´smə]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -isme av middelalderlatin papalis 'pavelig', avledet av papa 'prest, biskop, pave'
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen, om katolske forhold
retning som fremhever pavens overhøyhet over kirken, slik
at biskopenes autoritet blir fremstilt avledet av pavens
| til forskjell fra episkopalisme