Det Norske Akademis Ordbok

panthaver

panthaver 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; panthaveren, panthavere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
panthaveren
ubestemt form flertall
panthavere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pa`nthavər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
annet ledd -haver
BETYDNING OG BRUK
jus
 den som har pantesikkerhet
; pantekreditor
SITAT