panter
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; panteren, pantere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
panteren
ubestemt form flertall
pantere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pa´ntər]
ETYMOLOGI
via middelalderlatin pantera, fra gresk panther
BETYDNING OG BRUK
1
zoologi
leopard, især helt svart
leopard
SITAT
-
særlig i Etiopia og i Sørøst-Asia kunne man ofte se fullstendig svarte leoparder, derfor trodde man lenge det var en egen art og kalte den panter(Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
UTTRYKK
svart panter
(til Black Panthers eller Black Panther Party, revolusjonær afroamerikansk borgerrettsorganisasjon
i 1960- og 1970-årene)
overført, nå sjelden
medlem av (eller sympatisør med) organisasjonen Black
Panthers
-
positivt er det … at en svart panter nå endelig har fått en rettsbehandling i New Haven som alle parter sa seg tilfreds med(Bergens Tidende 16.09.1970/24)