Det Norske Akademis Ordbok

pantalong

pantalong 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; pantalongen, pantalonger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pantalongen
ubestemt form flertall
pantalonger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pantalå´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk pantalon, fra italiensk pantaloni (flertall) 'bukser', avledet av egennavnet Pantalone, navn på komisk rollefigur i commedia dell’arte, som gjerne bar lange bukser
BETYDNING OG BRUK
særlig om (eller med henspilling på) eldre forhold
 lange, ettersittende bukser
SITATER
  • [han] var ved undvigelsen iført en kort sort trøie, hvid munderingsvest, graae pantalons, skoe og strømper, halsbind og munderingshue
     (Christiania Intelligenssedler 04.04.1825/1)
  • skjærf af karmoisinrød og mellemgrøn silke, hvide pantalons indeni støvlerne til galla
     (Paul Holmsen Kristiania politis historie 108 1884)
     | jf. karmosinrød
  • de uniformsbukser var nok de eneste pantaloner de herrer … var i besittelse av
     (Tidens Tegn 09.07.1934/1)
  • en særdeles bedrøvelig figur i turban og pantalonger [dukker] opp og deklamerer dikt
     (Axel Jensen Gud leser ikke romaner 289 1994)
  • lange, trange bukser, såkalte pantaloner, som var stukket ned i halvlange støvler
     (Arild Stubhaug Et foranskutt lyn 70 1996)
  • pappa sa jeg var fin. Praktfull purpurrød pantalong, Gina
     (Helene Uri Dyp rød 315 32 2001)