pantalong
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pantalongen, pantalonger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pantalongen
ubestemt form flertall
pantalonger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pantalå´ŋ:]
ETYMOLOGI
via fransk pantalon 'bukse', fra italiensk Pantalone, grådig og latterlig rollefigur med
lange bukser i commedia dell’arte, oppkalt etter San Pantaleone, Venezias skytspatron
BETYDNING OG BRUK
foreldet, mest i flertall
lange, vide bukser
SITAT
-
en særdeles bedrøvelig figur i turban og pantalonger [dukker] opp og deklamerer dikt