Det Norske Akademis Ordbok

panoptikon

panoptikon 
substantiv
BØYNINGet; panoptikonet, panoptikoner
UTTALE[panå´ptikån]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk panopticon, til pan- og gresk optikos 'som gjelder synet'; opprinnelig brukt om et fengsel konstruert slik at fangevokteren kunne se alle fangene på én gang; jf. panoptisk
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig om fengsel
 bygning som er konstruert slik at man kan se alt som foregår fra ett punkt i bygningen
SITAT
  • Botsen – Oslo fengsel – var bygget som et panoptikon, der fangevokteren satt midt i sentralhallen og kunne overvåke alle cellene, som var spredt ut som en vifte
     (Aftenposten 23.09.2016/del 2/12)
2 
om forhold på slutten av 1800-tallet
 utstilling av alskens rariteter, særlig av voksfigurer
; raritetskabinett