pannebrask
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pannebrasken, pannebrasker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pannebrasken
ubestemt form flertall
pannebrasker
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
spøkefullt
panne(ben)
; panneskalle
SITATER
-
slaa en saadan eissenfresser for alvor paa hans uforskammede pandebrask(Morgenbladet 25.06.1836/5–6)
-
to lange, bølgende horn møtes i en pannebrask
-
hælen traff politibetjenten i pannebrasken med et smell