panjabi
substantiv
MODERAT BOKMÅLen / et; panjabien 
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
panjabien
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pandʒa:´bi]
ETYMOLOGI
fra urdu, avledet av stedsnavnet Panjab; region i Sørasia
BETYDNING OG BRUK
indoarisk språk som brukes i det nordvestlige India, deler
av Pakistan, av mindre grupper over hele India og i land med innvandrere
fra disse områdene
SITATER
-
morgenropene på urdu, punjabi og arabisk smalt rundt hushjørnene
-
oversette norske klassikere til urdu, hindi og panjabi(Aftenposten 1995/536/10/5)
-
det … mest utbredte førstespråket i Pakistan [er] panjabi(Pål Kristian Eriksen Nye språk i Norge 123 2019)