Det Norske Akademis Ordbok

panasé

panasé 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; panaseen, panaseer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
panaseen
ubestemt form flertall
panaseer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[panase:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin panacea 'plante som helbreder alt'; til gresk panakes 'som helbreder alt'; jf. pan- og gresk akeisthai 'helbrede'; også personifikasjon i gresk mytologi, fremstilt som Panakeia, datter av Asklepios og gudinne for universell behandling og botemidler
BETYDNING OG BRUK
universallegemiddel
SITATER
  • overført
     
    maanen har sin sanger frelst med sin panacee
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 342)
     | lindret dikterens smerter med sitt lys
  • men der er deri ingen lære, og ingen Panacé man har
     (Olaf Bull Digte 46 1909)