palestra
substantiv
BØYNINGen; palestraen, palestraer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
palestraen
ubestemt form flertall
palestraer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pale´stra]
ETYMOLOGI
fra gresk palaistra 'bryteskole', til palaiein 'bryte'; jf. tysk Palästra, engelsk palaestra, palestra, fransk palestre
BETYDNING OG BRUK
mest om greske og romerske forhold i antikken
plass for idrettsøvelser, særlig bryting e.l.
; idrettshall
SITAT
-
de oljeglinsende, nakne kroppene som vrir seg på palestraen