paleograf
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; paleografen, paleografer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
paleografen
ubestemt form flertall
paleografer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[paleogra:´f]
BETYDNING OG BRUK
person som studerer eldre, tidlige skrifttyper, særlig
håndskrifter
; person med paleografi som
fag
SITAT
-
ingen paleograf kan et øyeblikk være i tvil om at de originale pergamentmanuskripter av Rowley i British Museum er laget av en som ikke hadde begrep om skriftens historie