palauer
substantiv
BØYNINGen; palaueren, palauere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
palaueren
ubestemt form flertall
palauere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[palæu´ər]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Palau i
Mikronesia med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person fra Palau
; innbygger av Palau