pair
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pairen, pairer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pairen
ubestemt form flertall
pairer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pæ:r], [pe:r]
ETYMOLOGI
fra fransk pair, grunnbetydning 'likemann, jevnbyrdig person', fra latin par 'make, likemann'
BETYDNING OG BRUK
2
i Frankrike i perioden 1814–48
adelig medlem av overhuset
| jf. pairskammer
SITAT
-
marechal og pair af Frankrige