pagai
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pagaien, pagaier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pagaien
ubestemt form flertall
pagaier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pagai´]
ETYMOLOGI
fra nederlandsk pagaai eller fransk pagaïe,
opprinnelig fra malayisk
BETYDNING OG BRUK
kort padleåre med et blad i hver ende (til å ro kano eller
kajakk med)