Det Norske Akademis Ordbok

pårope

pårope 
verb
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 kalle på
; rope på
SITAT
  • et himmelvejr, hvori sit eget navn han paaraabt hørte
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 317)
2 
jus, foreldet
 nevne (part i en sak for at parten skal tilkjennegi sin tilstedeværelse) ved navn
 | jf. pårop, opprop
SITATER
  • jf.
     
    saken er paaropt, statsadvokaten og forsvareren har utskutt de mænd, de ønsker, av lagretten, retten er dannet og har tat sæte
     (Fredrik Viller Gamle Friks diamant 122 1911)
  • fru H. blir påropt, men rettsbetjenten kan meddele at hun ikke er møtt
     (Aftenposten 1938/54/1/6)
3 
refleksivt
 
pårope seg
 uheldig
 påberope seg
SITATER
  • inspeksjoner ville ikke ha avdekket de forhold som de ankende parter påroper seg
     (lovdata.no 02.07.2010)
  • politikeren påroper seg taushetsplikt
     (dagbladet.no 13.02.2015)