Det Norske Akademis Ordbok

påpakning

påpakning 
substantiv
BØYNINGen; påpakningen, påpakninger
ETYMOLOGI
i denne betydningen jf. svensk dialekt påpackning, verbalsubstantiv til packa på 'gi juling'
BETYDNING OG BRUK
1 
det å pakke(s) på
2 
skarp irettesettelse
; overhøvling
EKSEMPEL
  • få en ordentlig påpakning
SITAT
  • i avisspaltene får [Jens Bjørneboe] påpakning for sin debattstil
     (Tore Rem Født til frihet LBK 2010)