Det Norske Akademis Ordbok

påpakning

påpakning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; påpakningen, påpakninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
påpakningen
ubestemt form flertall
påpakninger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
i denne betydningen jf. svensk dialekt påpackning, verbalsubstantiv til packa på 'gi juling'
BETYDNING OG BRUK
1 
det å pakke(s) på
2 
skarp irettesettelse
; overhøvling
EKSEMPEL
  • få en ordentlig påpakning
SITAT
  • i avisspaltene får [Jens Bjørneboe] påpakning for sin debattstil
     (Tore Rem Født til frihet LBK 2010)