påkleddhet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
det å være påkledd, iført
klær
SITAT
-
nudistene skal altså ikke ha lov til å fryse. Men selv sitter jeg og skutter mig i min påklædthet(Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1931/31/7/2)
2
overført
det å være påkledd, dekket
SITAT
-
hun [var] glad for påkledtheten som betydde hvile [fra intimiteten]