Det Norske Akademis Ordbok

påkleddhet

påkleddhet 
substantiv
ETYMOLOGI
avledet av påkledd med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
det å være påkledd, iført klær
SITAT
  • nudistene skal altså ikke ha lov til å fryse. Men selv sitter jeg og skutter mig i min påklædthet
     (Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1931/31/7/2)
overført
 det å være påkledd, dekket
SITAT
  • hun [var] glad for påkledtheten som betydde hvile [fra intimiteten]
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 102 1988)