påfugl
substantiv
UTTALE[på:`ful]
ETYMOLOGI
av norrønt páfugl, første ledd av norrønt pái, pá 'påfugl', via gammelengelsk pāwa, pēa, fra latin pavo, trolig fra et orientalsk språk
BETYDNING OG BRUK
1
zoologi
fellesbetegnelse for fugler i slektene Pavo og Afropavo i fasanfamilien
1.1
stor, opprinnelig asiatisk fugl med fjærtopp og hann med
lange, fargerike haledekkfjær som kan reises vifteformet i været
| vitenskapelig navn Pavo cristatus
SITATER
-
påfuglen spiler halen, paringsdansen går
-
påfuglenes overdimensjonerte hale med sitt fantastiske fargespill(Dag O. Hessen Natur 38 2008)
-
hagen ble hjemsted for en skilpadde, to katter og en påfugl med make(Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)
2
overført
forfengelig menneske som er prangende som en påfugl
| jf. også påfuglfjøs
SITATER
-
jeg hadde fått det [diktet] av den eneste unge damen på skolen, en deilig påfugl fra Ålesund
-
la oss tuppe den påfuglen på ræva ut
-
grådighet er for gjerrigknarker og statusjag for påfugler(Thomas Hylland Eriksen Syv meninger med livet 141 2022)