Det Norske Akademis Ordbok

pådriver

pådriver 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; pådriveren, pådrivere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pådriveren
ubestemt form flertall
pådrivere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd driver; jf. drive på; muligens etter svensk pådrivare
BETYDNING OG BRUK
person, institusjon e.l. som (ved å påvirke andre til handling, innsats) driver et arbeid, en prosess fremover, sørger for at noe blir gjennomført
; drivende kraft
SITATER
  • hjernen og pådriveren [i sosialpolitikken] var i virkeligheten den unge Svenn Stray
     (Dagbladet 1970/116/2/2)
  • vest-tyske sosialdemokrater har manøvrert seg inn i en rolle som pådrivere i forhandlingene mellom USA og Sovjetunionen om mellomdistanseraketter i Europa
     (Arbeiderbladet 1985/15/16/1–2)
  • alt tyder på at Absalon har vært en pådriver i saka mot [Jacob Christernssøn, skolemesteren ved Latinskolen]
     (Dag Solstad Roman 1987 163 1987)
  • overført
     
    jeg ble rent ut pratsom, med den sublime vinen som pådriver
     (Pål Gerhard Olsen Rødt regn 56 1992)
  • en pådriver for en nasjonal partikularisme
     (Elsbeth Wessel Wien 178 1999)
  • Kjell Bækkelund var både en betydelig pianist og entusiastisk pådriver for kulturlivet i Norge
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)