Det Norske Akademis Ordbok

ozon

ozon 
substantiv
BØYNINGet; ozonet
UTTALE[oso:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk ozone, til gresk ozein 'lukte'
BETYDNING OG BRUK
kjemi
 sterkt luktende form av oksygen, som bl.a. dannes i små mengder når elektriske gnister slår gjennom luft eller oksygen, brukt til rensing av drikkevann m.m.
 | kjemisk formel O3 (trioksygen)
; jf. ozonere
SITATER
  • parken er fuld av susende, sund ozon
     (Herman Wildenvey Fiken av Tistler 68 1925)
  • spøkefullt
     
    av og til må vi simpelthen vaske oss innvendig med litt oson [på fjelltur]
     (Bernhard Borge Skjult mønster 10 1950)
  • gassen ozon oppstår som følge av utslipp fra industri og biltrafikk, og kan i høye konsentrasjoner være skadelig for planter
     (Aftenposten 1986/495/45/4)
  • det er balansegangen mellom dannelse og nedbryting av ozon som er avgjørende for ozonlagets tykkelse
     (Harald Brandt et al. Naturfag 5 (2011) 164)
  • stratosfæren varmes opp fordi den inneholder ozon som absorberer innkommende solstråling
     (Øyvind Paasche og Erik Kolstad Hva er klima (2022) 39–40)
  • til forskjell fra svevestøv og nitrogendioksid kommer hoveddelen av ozon langveis fra
     (Geir Selbæk Demens 96 2023)