overøvrighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd over-
BETYDNING OG BRUK
jus, administrasjon, mest
om eldre forhold
øverste øvrighet, især sentralmyndighetenes øverste representant
i et distrikt, d.v.s. særlig fylkesmann (verdslig overøvrighet) og biskop (geistlig overøvrighet)
SITATER
-
distriktets overøvrighet har at fordele sommerbeitestrekningerne for ren paa Finnmarkens Amts halvøer og øer mellem fjeldfinnerne fra Kautokeino, Karasjok, Polmak og Sydvaranger(Norges offentlige utredninger 2001:34/160)| sitat fra Lov av 23. juni 1888 om forskjellige Forhold vedkommende Fjeldfinnerne i Finnmarkens Amt, § 1
-
hans idelige klager til overøvrighet kjente ingen grenser
-
fylkesmannen, respektive Justisdepartementet … er overøvrighet for mennesker utenfor statskirken(Nationen 27.07.1971/3)