overvåker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; overvåkeren, overvåkere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
overvåkeren
ubestemt form flertall
overvåkere
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært
person som overvåker
SITATER
-
en veritabel hær av kontrollanter og overvåkere(Drammens Tidende 1964/140/3/2–3)
-
en kvinne som – nettopp fordi hun ser ut som en europeisk turist – kan være en hemmelig overvåker(Finn Carling Øynene i parken LBK 2001)