Det Norske Akademis Ordbok

overtalelse

overtalelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; overtalelsen, overtalelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
overtalelsen
ubestemt form flertall
overtalelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til overtale, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å overtale(s)
SITAT
  • det måtte mye overtalelse til, men til slutt ga pappa etter
     (Sigbjørn Mostue Mørkeboka LBK 2009)
2 
ord, argumenter, løfter e.l. brukt for overtale (noen)
SITATER
  • bønner og overtalelser
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 38 1873)
  • det trengtes … sterke overtalelser for å få ham til å stille opp i pressekonferanser
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)