overtøy
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1
tøy, stoff som ligger som lag utenpå annet tøy eller utenpå
fôr
2
SITATER
-
de er begge uden hat og overtøj
-
da han var kommet vel ind tok han straks overtøiet av
-
det er for varmt å gå i vinterfrakken og for kjølig til å gå uten overtøy(Einar O. Risa Kom, kom, hør nattergalen 298 2005)
-
pyramiden med undertøy og overtøy som lå på gulvet etter henne da hun prustende tøt opp stigen til overkøyen(Mona Lyngar Noe til snakk 70 2006)