BETYDNING OG BRUK
1
transitivt
styre over hodet på (lavere instans)
; bestemme over
| jf. tilsidesette
SITAT
-
Johansen kritiserte Nansen åpent for å overstyre ham i alle detaljer(Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
1.1
hindre i å virke fritt
; hemme
; kontrollere
EKSEMPEL
-
han brukte fornuften og overstyrte følelsene sine
SITAT
-
[jeg] prøvde å slappe av for å overstyre brekningsrefleksene(Jo Nesbø Hodejegerne LBK 2008)
2
teknikk, intransitivt, om bil
svinge mer innover enn rattdreiningen tilsier, slik at
man må holde igjen med rattet
EKSEMPEL
-
bilen overstyrer