Det Norske Akademis Ordbok

overraske

overraske 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLoverrasket, overrasket, overraskelse
preteritum
overrasket
perfektum partisipp
overrasket
verbalsubstantiv
overraskelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk überraschen, egentlig 'overgå i raskhet'; se også overraskende
BETYDNING OG BRUK
1 
komme uforvarende over
; overrumple
EKSEMPEL
  • tyvene ble overrasket av politiet
SITATER
  • fiskerflåten [ble] overrasket av voldsom storm
     (Morgenbladet 1932/572/1/1–6)
  • ingen kommer til å overraske oss [på gartneriet om natten]
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
  • [de] var blitt overrasket av tidlig snøfall
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
2 
gjøre forundret (på grunn av noe som kommer plutselig og uventet)
; forbause sterkt
EKSEMPEL
  • overraske noen med en gave
SITATER
  • jeg havde grunde til at formode at mit komme vilde overraske eder
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 63 1874)
  • det bør ikke se altfor festligt ud, det skal jo komme overraskende
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 161 1877)
  • jeg er umådelig nysgærrig efter at se, hvad du vil overraske mig med
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 69 1879)
3 
i perfektum partisipp
 
overrasket
 om person
 som plutselig er blitt forundret, sterkt forbauset
SITATER
  • [de] viger overraskede til side
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 438)
  • han ble overrasket over at det gikk inn på ham
     (Eivind Buene Enmannsorkester LBK 2010)
3.1 
om uttrykk, mine e.l.
 som uttrykker forundring, forbauselse
EKSEMPEL
  • et overrasket smil
SITATER
  • [hun] ser overrasket på meg, så ser hun overrasket på Jo
     (Marion Hagen Akt LBK 1999)
  • Gunnhilds sønn snur seg overrasket mot moren; – Ler du?
     (Adelheid Seyfarth Misjonærene LBK 2008)