Det Norske Akademis Ordbok

overraske

overraske 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLoverrasket, overrasket, overraskelse
preteritum
overrasket
perfektum partisipp
overrasket
verbalsubstantiv
overraskelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å:`ver(r)askə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk überraschen, egentlig 'overgå i raskhet'; se også overraskende og overrasket
BETYDNING OG BRUK
1 
komme uforvarende over
; overrumple
EKSEMPEL
  • tyvene ble overrasket av politiet
SITATER
  • fiskerflåten [ble] overrasket av voldsom storm
     (Morgenbladet 1932/572/1/1–6)
  • ingen kommer til å overraske oss [på gartneriet om natten]
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
  • [de] var blitt overrasket av tidlig snøfall
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
2 
gjøre forundret (på grunn av noe som kommer plutselig og uventet)
; forbause sterkt
EKSEMPEL
  • overraske noen med en gave
SITATER
  • jeg havde grunde til at formode at mit komme vilde overraske eder
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 63 1874)
  • det bør ikke se altfor festligt ud, det skal jo komme overraskende
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 161 1877)
  • jeg er umådelig nysgærrig efter at se, hvad du vil overraske mig med
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 69 1879)