overlegning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; overlegningen, overlegninger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
overlegningen
ubestemt form flertall
overlegninger
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
det å overlegge
; drøftelse av fremgangsmåte
; planlegging
SITATER
-
baronessen og Hartvigsen havde alvorlige overlægninger
-
både Märtha og Haakon reagerte skarpt på nazistenes jødehat [før krigen]. For øvrig sto kronprinsen last og brast med sin regjering, både med dens politiske og militære overlegninger(Tore Rem Olav V. Krigeren 304 2021)