overhøyhet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
jus
myndighet som stat eller fyrste utøver over et område
; statlig eller fyrstelig suverenitet
EKSEMPEL
-
Donaufyrstendømmene stod lenge under tyrkisk overhøyhet
SITATER
-
[han] nægtede at betale ham skat og erkjende hans overhøihed
-
Cusanus … hevdet konsiliets overhøyhet over pavemakten
-
spøkefulltInterface var lenge et blad under Scan Medias trygge overhøyhet