overhøyhet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; overhøyheten 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
overhøyheten
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
jus
myndighet som stat eller fyrste utøver over et område
; statlig eller fyrstelig suverenitet
EKSEMPEL
-
donaufyrstedømmene stod lenge under tyrkisk overhøyhet
SITATER
-
[han] nægtede at betale ham skat og erkjende hans overhøihed
-
Cusanus … hevdet konsiliets overhøyhet over pavemakten
-
ved Svalbardtraktaten av 9. februar 1920 ble overhøyheten over Svalbard tilkjent Norge
-
i Holstein var de tyske hertuger under de hellige romerske keiseres overhøyhet(Stein Ringen Fortellingen om Skandinavia 349 2024)