overbringer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; overbringeren, overbringere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
overbringeren
ubestemt form flertall
overbringere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av overbringe med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som overbringer noe
SITATER
-
overbringeren heraf, Knut Pederson, har været her på Bodö og forgjæves sögt beskjeftigelse og er villig til at modtage posten hos dig
-
i overstrømmende glæde gav hun overbringeren av det glade budskap en guldkjede til seks hundrede dukaters værdi