Det Norske Akademis Ordbok

overbalanse

overbalanse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
UTTRYKK
ta overbalanse
bli for tung til én side
; miste likevekten, velte, falle over ende
  • han [hadde] tatt overbalanse og falt
     (Gert Nygårdshaug Honningkrukken 52–53 1985)
  • [Gud] bøyde seg frem i himmelrommet til han var nær ved å ta overbalanse
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie 8 1989)
  • [en] trillebår [hadde] tatt overbalanse
     (Pål Gerhard Olsen Si bare ett ord 91 2017)
  • de holder steinen firhendig mellom seg, og allikevel er den så tung at de nesten tar overbalanse inn mot hverandre
     (Lars Elling Fyrstene av Finntjern 244 2022)
2 
handel, foreldet
 overskudd (i handelsbalanse)
SITAT
  • C.J. Hambro Taler 22 og 23 1931