overbalanse
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1
UTTRYKK
ta overbalanse
bli for tung til én side
; miste likevekten, velte, falle over ende
-
han [hadde] tatt overbalanse og falt(Gert Nygårdshaug Honningkrukken 52–53 1985)
-
[en] trillebår [hadde] tatt overbalanse(Pål Gerhard Olsen Si bare ett ord 91 2017)