overbalanse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
UTTRYKK
ta overbalanse
bli for tung til én side
; miste likevekten, velte, falle over ende
-
han [hadde] tatt overbalanse og falt(Gert Nygårdshaug Honningkrukken 52–53 1985)
-
[en] trillebår [hadde] tatt overbalanse(Pål Gerhard Olsen Si bare ett ord 91 2017)
-
de holder steinen firhendig mellom seg, og allikevel er den så tung at de nesten tar overbalanse inn mot hverandre(Lars Elling Fyrstene av Finntjern 244 2022)