overall
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; overallen, overaller 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
overallen
ubestemt form flertall
overaller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å:`vərål]
ETYMOLOGI
fra engelsk (pair of) overalls, grunnbetydning 'som dekker det hele'
BETYDNING OG BRUK
overtrekkstøy av bukse og overdel i ett
EKSEMPEL
-
overall til vern under smussig arbeid
SITATER
-
det vilde da bli set paa som en ære og en opgave aa trekke i overalls, som det i krigstid er en ære aa dra i felten
-
sjeldenfiskerne i sine ildrøde ower-alls(A-magasinet 12.05.1927/2 Erna Bang)
-
hånden rørte seg over den flekkete overallen
-
sterke menn i ru overalls
-
det var høyeste mote blant progressive folk å skulle se ut som småbrukere, med overalls, kraveløs skjorte og proletært skotøy
-
de små skoene og overallene og hestehalene fikk henne til å tenke på [barna sine]