oval - Det Norske Akademis ordbok

oval

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; ovalen, ovaler

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

ovalen

ubestemt form flertall

ovaler

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[ova:´l]

ETYMOLOGI

innlånt; jf. latin, fransk ovale, tysk Oval; substantivering av oval (adjektiv)

BETYDNING OG BRUK

oval omkrets, flate (eller gjenstand)

; ovalt, eggformet legeme

EKSEMPEL

SITATER

hun var egentlig ikke smuk, da ansigtets oval var vel bred og næsen noget stump

(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 114)
et meget velformet ansigt, kanske … lidt for kantet i ovalen

(Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 13 1900)

| jf. ansiktsoval
løvtrærne stod lik smale ovaler

(Gunnar Larsen I sommer 192 1932)
et unisont brøl … driver de trikotkledde supermennene rundt Bisletts oval

(Dag Solstad Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige 28 1984)

matematikk

lukket, konveks kurve som er symmetrisk om to akser som står vinkelrett på hverandre

EKSEMPEL