Det Norske Akademis Ordbok

outro

outro 
substantiv
BØYNINGen; outroen, outroer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
outroen
ubestemt form flertall
outroer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ao´tro]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk outro, dannet etter mønster av intro; se intro
BETYDNING OG BRUK
musikk, muntlig
 avslutning på et stykke
; etterspill
 | til forskjell fra intro
SITAT
  • låta gikk ut i en lang outro etter siste vers, og snart forsvant musikken
     (Anders Bortne Et bra band 335 2005)