Det Norske Akademis Ordbok

outrere

outrere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLoutrerte, outrert, outrering
preteritum
outrerte
perfektum partisipp
outrert
verbalsubstantiv
outrering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[utre:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk outrer 'overdrive', fra middelalderlatin ultrare 'krenke'; jf. ultra-; se også outrert
BETYDNING OG BRUK
litterært
 fremheve, understreke for sterkt (særlig i fremstilling, skildring e.l.)
; overdrive
SITAT