outcast
substantiv
BØYNINGen; outcasten, outcasts 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
outcasten
ubestemt form flertall
outcasts
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ao´tkast]
ETYMOLOGI
fra engelsk outcast 'utstøtt person'; jf. også engelsk outcaste 'kasteløs,
paria'
BETYDNING OG BRUK
person som er utstøtt av samfunnet eller av sine egne
| jf. outsider
SITATER
-
Vidkun Quisling ble mer og mer av en outcast etter sin tid i [bondeparti]regjeringen(Dagbladet 1970/218/4/1)
-
[Aksel Sandemose] var og ble en outcast – ikke bare blant de konservative, men også blant sine egne, blant radikalerne
-
du ble en outcast hvis du prøvde å ha din egen stil