otolitt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; otolitten, otolitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
otolitten
ubestemt form flertall
otolitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[otoli´t:]
ETYMOLOGI
nydannelse, av oto-, til gresk ous (genitiv otos) 'øre', og -litt, til gresk lithos 'stein'