otium
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; otiet, otier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
otiet
ubestemt form flertall
otier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[o:´tsium]
ETYMOLOGI
fra latin otium 'lediggang'
BETYDNING OG BRUK
hvile
; fritid
SITAT
-
[der] vilde levnes ham tilstrækkelig otium til i nogen grad at holde studierne vedlike
UTTRYKK
nyte sitt/et otium
ha fritid, hvile (særlig om tiden etter at man har trukket
seg tilbake fra yrkeslivet)
-
nyte et velfortjent otium
-
Kilians liktorner nød et velfortjent otium
-
heretter skulle han nyte sitt otium
-
her vi nyter vårt otium fruen og jeg, to år er gått siden min avskjed i nåde(Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)