ote
substantiv
BØYNINGen; oten, oter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oten
ubestemt form flertall
oter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å:`tə]
ETYMOLOGI
sammenheng med norrønt at 'egging, opphisselse'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
strid
; kamp
; dyst
SITAT
-
[de] gik frem i heteste oten