Det Norske Akademis Ordbok

ostindier

ostindier 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ostindieren, ostindiere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ostindieren
ubestemt form flertall
ostindiere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[osti´ndiər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av det eldre stedsnavnet Ostindia, med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 person fra Ostindia