ostinato
substantiv
MODERAT BOKMÅLen / et; ostinatoen / ostinatoet, ostinatoer 
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
ostinatoen / ostinatoet
ubestemt form flertall
ostinatoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åstina:´to]
ETYMOLOGI
fra italiensk (basso) ostinato 'hardnakket (bass)'; til latin obstinatus 'fast,
urokkelig'; jf. ostinat
BETYDNING OG BRUK
musikk
motiv eller karakteristisk (bass)vending som stadig gjentas
i samme stemme og tonehøyde