Det Norske Akademis Ordbok

osteri

osteri 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; osteriet, osterier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
osteriet
ubestemt form flertall
osterier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åsteri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk osteria, avledet av oste 'vert'
BETYDNING OG BRUK
om italienske forhold
 gjestgiveri
; vertshus
; vinstue
SITATER
  • hun og Fransiska skulde holde middagsselskap ute i kampanjen, paa et litet osteri ved Via Appia nuova
     (Sigrid Undset Jenny 92 1911)
  • jeg [spiste] lunsj på et osteri på Via Appia
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 190 1951)