ossuarium
substantiv
BØYNINGet; ossuariet, ossuarier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
ossuariet
ubestemt form flertall
ossuarier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åsua:´rium]
ETYMOLOGI
fra nylatin ossuarium 'benhus, knokkelhus', avledet av os 'knokkel'; jf. tysk Ossuarium, Ossarium, fransk ossuaire, engelsk ossuary
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
urne med menneskeknokler
SITATER
-
tilfælde, hvor de to forestillinger, om ossuariet som den dødes bolig eller som hans personlige repræsentation, gaar over i hinanden
-
efter en tids forløp [ble] benene tatt ut [av familiegravstedene] og lagt i kiste av hvit kalksten, de såkalte ossuarier(Aftenposten Aften 10.01.1931/1)| fra notisen «Er Jesu kiste funnet?»
-
en gruppe forskere … kunngjorde at de hadde funnet graven og ossuariet til Jesu bror(Tom Egeland Den 13. disippel 361 2014)