osseter
substantiv
BØYNINGen; osseteren, ossetere, osseterne 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
osseteren
ubestemt form flertall
ossetere
bestemt form flertall
osseterne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ose:´tər]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Ossetia med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
medlem av en folkegruppe i Kaukasus (Nord-Ossetia i Russland
og Sør-Ossetia i Georgia), som bruker (språket) ossetisk
SITAT
-
vi er ikke russere, vi er ossetere!(Erika Fatland Grensen 315 2017)