Det Norske Akademis Ordbok

ortorektiker

ortorektiker 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; ortorektikeren, ortorektikere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ortorektikeren
ubestemt form flertall
ortorektikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[årtore´ktikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av ortoreksi med suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
medisin
 person som lider av ortoreksi, som er sykelig opptatt av å spise sunt
SITAT
  • mens anorektikere og bulimikere er fengslet av ideen om hvor mye de spiser, er ortorektikeren besatt av matens kvalitet
     (VG 21.09.2003)